Det har blitt benyttet seilbåter av forskjellige typer i utrolig mange år, alt i fra små lette båter og til større båter som handelsfolkene og oppdagerne benyttet seg av.

Utviklingen gikk ganske sakte til å begynne med men med stadig nye materialer og byggemetoder gjennom årene har gitt oss veldig mange forskjellige varianter av seilbåter. Man finner også i dag det meste i fra små joller til enorme hav seilere og i disse miljøverntider har seilbåten blitt enda mere populær.

Maud

En av Norges mest kjente seilbåter er Maud – skipet som Roald Amundsen brukte på sin andre tur opp i ishavet. Planen var og komme seg igjennom Nordøst passasjen og måtte da tåle både skruisen og fungere som en isbryter.Oppdraget med og bygge skipet fikk Chr Jensen som holdt til rett utenfor Oslo og det sto ferdig i 1917. Amundsen selv sto for dåpen og startet forberedelsene til turen med en gang og turen startet året etter. Målet til Amundsen på denne turen var å utforske området i det ukjente Polhavet og prøve en annen rute gjennom passasjen. Men det oppsto en god del problemer underveis og de brukte mye lengre tid enn beregnet men de kom da frem til Alaska. Der ble han slått konkurs og skipet ble solgt på auksjon til ett firma som drev med frakt oppover langs kysten. Skipet grunnstøtte ved Viktoria Island og ble liggende der helt til noen entusiaster ordnet med transport tilbake til Norge hvor det nå befinner seg og man har startet med å restaurere skipet.

Bounty

Bounty

Det Engelske seilskipet Bounty er også ett godt kjent skip i fra historien, folk flest ble nok kjent med skjebnen om bord via filmene med samme navn.Skipet ble sjøsatt i 1784 og tre år senere ble det kjøpt av Royal Navy for å brukes til ekspedisjoner rundt i Stillehavet. Det var ikke noen spesielt stor båt dette, bare rundt 30 meter lang og omtrent syv meter bred, den var utstyrt med fire mellomstore kanoner og ti småkanoner som var beregnet til selvforsvar. Hensikten med ekspedisjonen var å hente breadfruit (brødfrukt) planter i fra Tahiti og de skulle man bruke til og fø slavene England hadde i sine kolonier rundt omkring. Skipet startet turen i fra Spithead i 1787 og satte kursen rett mot Tahiti via Cape Horn, men her var det så dårlig vær at de ikke klarte og runde sydspissen i Syd- Amerika. De valgte da å sette kursen mot Afrikas sydspiss som er Cape Agulhas og fortsatte forbi og frem til det Indiske have. På grunn av disse problemene tok det omtrent ti måneder før de endelig var fremme ved målet. De brukte rundt fem måneder med å forberede plantene til returen og startet i begynnelsen av april 1789 på returen. Det var da de virkelige problemene startet, det tok ikke en måned engang før mytteriet var et faktum. Omtrent halve mannskapet og kapteinen ble beordret i en lettbåt som satte kursen først mot Tofua for senere å seile til Coupang som tok dem litt over en måned å nå. Skipet skjebne ble at det ble brent av mytteristene for og fjerne alle spor i 1790.

Postet av:Klaiden